Avsløringene om bruk av doble kontrakter for utenlandske bygningsarbeidere i Oslo, viser hvilke utfordringer arbeidstilsyn eller uavhengige inspektører står overfor når de skal foreta bedriftskontroller.
Trente på razzia
Bosniske bygningsarbeidere skal ifølge Aftenposten ha fått kontrakter på morsmålet med avtale om 24 kroner timen. I de norske kontraktene, som myndighetene fikk oversendt, står det at arbeiderne får mellom 135 og 165 kroner timen. Bygningsarbeiderne skal også ha blitt trent til myndighetskontroller via rollespill.
Etter lengre tids mistanker om misforhold mellom innrapportert informasjon og eksisterende praksis, gikk Økokrim og Arbeidstilsynet til aksjon på Ansgar hotell i Oslo tirsdag 21. mai. Hotellet skal inn i Petter Stordalens Choice-kjede som et ”miljøflaggskip”. Før Stordalen tar over i august 2008, blir hotellet pusset opp av bosniske arbeidere via firmaet Engra Norge. Arbeiderne er ansatt i Engra.
Selv om det juridisk sett ikke er Stordalens ansvar, har han rykket ut og lovet å betale arbeiderne skikkelig. Prisen kan i henhold til Aftenposten dermed havne på 16 millioner kroner.
Frykter utfallet for arbeiderne
Ombudsmann Jonas Bals i Fellesforbundet frykter likevel for at de bosniske arbeiderne blir taperne i denne saken.
De risikerer å bli skvist ut, og sendt hjem, mener han. Hva som i så tilfelle møter arbeiderne i hjemlandet, er høyst uvisst.
Dobbelkontrahering, øving på kontroller og andre former for liknende juks, er kjente problemer i utviklingsland. Den velrenommerte avisen International Herald Tribune er blant mediene som har undersøkt dette i Kina. Business Week har på sin side dokumentert systematiske fremgangsmåter for å omgå inspeksjonsrutiner. I forskningssammenheng har Dara O´Rourke undersøkt problemstillingen "hvem overvåker overvåkerne".
Hvordan håndtere kontrolljuks?
Initiativ for etisk handel (IEH) arbeider for å bedre arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og miljøhensyn i norske bedrifters, organisasjoners og offentlige instansers leverandørkjeder. IEH oppfordrer våre medlemmer til å avslutte handelsrelasjoner ved brudd på etiske retningslinjer som absolutt siste utvei, og etter at egnede virkemidler for å oppnå forbedringer er forsøkt uten resultat.
I arbeidet med forbedring er kontroller, enten myndigheter eller andre uavhengige inspektører står bak, et nødvendig virkemiddel. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å utelukkende basere seg på slik overvåking. Implementering av etiske retningslinjer krever systematisk kunnskapsoverføring og oppfølging over tid. Ikke bare i form av sjekklister og papirarbeid, men i form av samtaler med utsatte arbeidstakere. Slikt oppfølgingsarbeid blir best ved å benytte seg av lokale ressurser med nødvendige språk- og områdekompetanse, samt kulturell forståelse. Derfor bygger IEH opp et omfattende nettverk av kunnskapsrike lokale organisasjoner i produsentland, våre medlemmer kan dra nytte av i sitt forbedringsarbeid. IEH legger stor vekt på å finne fram til organisasjoner med kontrollkompetanse som tilfredsstiller våre krav til lokalkunnskap og kontrollmetode.