Sosialt og miljømessig entreprenørskap er i vinden. Det ligger i tiden å se forretningsmuligheter i bærekraftig utvikling. I tråd med slike trender gjøres i skrivende stund en studie på etablering av en etisk børs i London.
- Investorer leter også etter meningen med livet. Kapitalen er der, og de sosiale og etiske selskapene er der. Men plattformene der disse aktørene kan møtes, mangler. Og det er det største problemet i dag, sier direktør Anony Bugg-Levine i Rockefeller Foundation.
Bugg-Levine mener den største utfordringen er en allmenn og stereotyp antakelse om at investorer er kalde og hjerteløse, mens ideelle organisasjoner og verdiorienterte bedriftseiere er naive og uten forretningsteft.
- Vi må oppdatere verdensbildet vårt og se at det ikke er tilfellet, understreker foregangsmannen. Han tror det finnes mer penger som leter etter sosiale og miljøvennlige prosjekter å investere i, enn det som finnes av bedriftsvirksomhet i dag.
På grunnlag av en slik tilnærming til samfunnsansvar og finans, finansierer Rockefeller Foundation den nevnte etikkbørsstudien.
Studien inngår i en integrert tilnærming til såkalt sosialt entreprenørskap. Sosialt entreprenørskap vektlegger innovasjon og samfunnsansvar, og bygger grovt sagt på en idé om at kapitalisme snarere kan være et middel til økt velstand og nytte til samfunnet sett under ett, framfor målet i seg selv.
Nytenking i sentrum
Ifølge Bugg-Levine er det ikke nok å bare sponse ideelle organisasjoner ved siden av bedriftens tradisjonelle kjernevirksomhet. Han mener de fremste i rekken av selskaper som satser både tid og penger på CSR, begynner å få øynene opp for nye typer bærekraftig bedriftsledelse. Stikkordene er målbevissthet, effektivitet og nytenkning. Slik form for ledelse kan gi konkurransefortrinn. En etisk børs kan bidra til å synliggjøre hvilke selskaper som implementerer en slik integrert tilnærming til samfunnsansvar.
Hvordan vurdere etiske selskaper?
Dersom ideen om en etisk børs skal bli virkelighet, må utvalgskriteriene være klare og brukbare. Den nevnte forstudien tar først og fremst for seg utvalgskriterier for sosiale og bærekraftige bedrifter som skal kunne børsnotere seg. Finansielle, sosiale og miljømessige kriterier skal vektlegges, samt åpenhet. En av utfordringene er å omsette sosiale og miljømessige kriterier til finansielt målbare verdier, altså internalisering av sosiale og miljømessige kriterier i vurderingsgrunnlaget. Studien går også inn på hvor mange investorer som er interesserte i å tilby finansiering via en etisk børs. I tillegg ser man på hvordan kontroll, utvalg, eierskap og regulering skal kunne ivaretas på samme måte som på en vanlig børs. Det er viktig for å etablere troverdighet til børsen, både hos folk flest og investorer.
Prosjektleder for studien er Pradeep Jethi, tidligere produktutviklingssjef ved London-børsen.
Forstudien skal være ferdig våren 2009. I løpet av ti års tid er målet å ha etablert et nettverk av etiske børser verden over.
Fakta: Hva er sosialt entreprenørskap?
Sosialt entreprenørskap spenner over et bredt felt. For mange vil mikrokreditt være et kjent eksempel, særlig etter at Muhammad Yunus vant Nobels Fredspris i 2006 for sitt innovative utviklingsprosjekt gjennom selskapet Grameen Bank. Grameen Bank gir mikrokreditt, altså små lån, til enkeltpersoner med det formål at låntakerne skal få mulighet til å investere i egen virksomhet. Menneskene som får lån via Grameen Bank blir i all hovedsak oversett av tradisjonelle investorer og finansinstitusjoner fordi de mangler kredittverdighet og representerer for høy risiko som investeringsobjekter. Yunus fant med andre ord en nisje for å bruke kapitalismen som et verktøy til bærekraftig utvikling som – forutsatt at prosjektet lykkes – fører til økonomisk utvikling for låntakeren, inntjening for entreprenøren som låner ut penger, og i en litt større sammenheng markedsutvikling som igjen kan generere ny verdiskaping.
Etiske krav i private og offentlige innkjøp kan forstås som en form for sosialt entreprenørskap.
Kilder: Rockefeller Foundation, nettavisen Veckans Affärer (va.se)