Asia er utpekt til høyrisikosone for selskapers brudd på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljøhensyn og korrupsjon generelt, og særlig hos leverandører til verdenskjente merkevareprodusenter.

Hvor og i hva skjer brudd?
I en survey over 320 tilfeller av slike brudd begått mellom februar 2005 og desember 2007, har et uavhengig forskerteam på oppdrag fra FN funnet at 28 prosent fant sted i Asia.

Afrika fulgte på andreplass med 22 prosent, mens tilfellene i Latin-Amerika dekket 18 prosent. Til sammenlikning var sju prosent av de rapporterte tilfellene tilknyttet USA, tre Europa og to Midtøsten.

Rapporten klassifiserer også innrapporterte normbrudd per sektor. Der havner råvareproduksjon på topp, med detaljhandel og forbruksprodukter på en solid andreplass, foran legemidler og andre kjemiske produkter og infrastruktur. Deretter kommer finansielle tjenester, mat og drikke, IT, elektronikk og telekommunikasjon.

- Alle blir berørt
Forskerne bak rapporten, tilknyttet John F. Kennedy School of Government ved Harvard, advarer imidlertid mot å trekke raske slutninger om konsentrasjon av brudd i en region eller en sektor. Ingen med næringsvirksomhet kan fullt og helt fraskrive seg ansvar, understrekes det.

Hovedfunnet er at alle sektorer og land, særlig utviklingsland, er utsatt. Studien konkluderer derfor med at alle næringslivsaktører bør vurdere hvordan deres produksjon og handel påvirker ivaretakelse av menneskers grunnleggende rettigheter. Slike vurderinger bør gjøres på grunnlag av en bred tilnærming til menneskerettigheter, og ikke på grunnlag av en kort liste over noen utvalgte slike.

Påpeker behov for etisk handel
I første rekke skiller studien mellom direkte og indirekte rettighetsbrudd i bedrifters ansvarskjede. Indirekte brudd skjer i leverandørkjeder.

Undersøkelsen avdekker en sentral tendens til at brudd på menneskerettigheter hovedsakelig skjer hos leverandører til store selskaper. Også her topper Asia statistikken fra utvalget i undersøkelsen.  Av totalt 57 tilfeller av normbrudd hos leverandører i utvalget, fant 40 sted i Asia. Av disse igjen var 17 i Kina og elleve i Bangladesh.

Dermed havner samfunnsansvar i leverandørkjeden i fokus. Gitt den høye risikoen for indirekte brudd anbefales alle selskaper å vurdere sine handelspartnere og underleverandørers praktisering av grunnleggende rettigheter, altså av hvordan menneskerettigheter, miljøhensyn og korrupsjon blir ivaretatt i selskapenes leverandørkjeder.

Med hensyn til ulike tilfeller av påståtte menneskerettighetsbrudd i leverandørkjeder, trekker rapporten fram et knippe eksempler. Et av disse er hvordan britiske supermarkedkjeder har tjent grovt på dårlige arbeidsvilkår i leverandørkjeder i Bangladesh, Costa Rica og i India. Et annet påpeker brudd på arbeidstakerrettigheter hos leverandører til kjente skomerker.

CSR i FN
Undersøkelsen ble lagt fram for FNs menneskerettighetsråd tirsdag 10.juni. Den var bestilt av John Ruggie, spesialutsending for næringsliv og menneskerettigheter i FN. Ruggie ble utpekt av tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, og har mandat til å bidra til konkretisering av bedrifters samfunnsansvar i globaliseringens tidsalder.

Ruggie har bakgrunn som politisk økonom og er en av hovedarkitektene bak FNs forum for samfunnsansvar i næringslivet, Global Compact (GC). Han har spilt en nøkkelrolle i FNs arbeid med å utforme normer for bedrifters samfunnsansvar. Et sett med forslag til normer ble foreslått i 2003. Dette settet med normer har i hovedsak generert diskusjon rundt muligheter til å ansvarliggjøre selskaper, og danner bakgrunnen for Ruggies spesialmandat tilknyttet næringsliv og menneskerettigheter.

Globalisering og styringstomrom
Utredningsprosessen med Ruggie i spissen har foreløpig resultert i en serie rapporter til FNs menneskerettighetsråd. Sluttrapporten kom i april 2008. Der slår Ruggie fast at grunnlaget for arbeid med næringslivets samfunnsansvar, er at globalisering av verdensøkonomien, fragmentert produksjon og tverrnasjonale produksjonskjeder, har ført til styringstomrom. Slike tomrom legger til rette for selskapers brudd på alle typer reguleringer uten tilstrekkelige muligheter til å sanksjonere slike brudd eller sørge for oppreisning til mennesker og miljø som blir rammet.

I sluttrapporten skisserer Ruggie ansvarsfordeling mellom stater, bedrifter og organisasjoner. Han understreker at hovedansvaret for å beskytte individers rettigheter ligger hos stater. Selskaper på sin side må respektere grunnleggende menneskerettigheter og miljøhensyn. Det innebærer i hovedsak å holde seg innenfor gjeldende nasjonal lovgivning, men der denne er mangelfull eller ikke fungerer operere i tråd med internasjonale normer for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn. Det sivile samfunn, og eksempelvis flerpartsinitiativ som Initiativ for etisk handel (IEH), spiller også en avgjørende rolle i henhold til Ruggie, for å fylle de eksisterende styringstomrommene.