Toyota Prius er for mange selve symbolet på miljøbevisst bilproduksjon. Men hvordan står det til med menneskene som lager bilene?
Tilsynelatende veldokumenterte påstander om grove og systematiske brudd på grunnleggende arbeidstaker- og menneskerettigheter rammer tradisjonsrike og miljøprofilerte Toyota.
Rapporten stiller svært kritiske spørsmål rundt en påstått avgrunn mellom Toyotas miljøprofil og integrering av samfunnsansvar i leverandørkjedene.
”Race to the bottom?”
Toyota er verdens største bilprodusent. Størrelsen og suksessen bygger ifølge rapporten på en forretningsmodell basert på ekstrem overtid, menneskesmugling, tvangsarbeid og motarbeidelse av arbeidstakeres rett til fagforeningsfrihet i Japan og på Filippinene. Etter at selskapet etablerte seg i USA, påpeker rapportskriverne at Toyotas modell bidrar til press på reduserte lønninger og andre arbeidstakerrettigheter hos andre bilprodusenter som General Motors og Ford.
Listen over påståtte brudd inkluderer systematiske brudd på grunnleggende arbeidstakerrettigheter i forhold til både lønn, overtid og fagforeningsfrihet, samt tvangsarbeid omfattet av IEHs etiske retningslinjer, som igjen tar utgangspunkt i internasjonalt anerkjente standarder.
Følgende forhold er uthevet i rapporten:
- En tredel av arbeidsstokken, det vil si 10.000 personer, er midlertidig ansatte som tjener mindre enn 60 prosent av hva de fast ansatte gjør. De midlertidig ansatte har færre rettigheter og blir leid inn på korttidskontrakter.
- Ekstremt overtidsarbeid. En av de ansatte, Kenichi Uchino, døde i en alder av 30. Dokumentasjon etter Uchinos viser at han til vanlig jobbet 14 timers skiftarbeid og alt fra 107 til 155 timer overtid den siste måneden før han døde, minst 61,5 timer uten lønn. Ifølge Toyota var disse timene frivillig arbeid og derfor ikke betalt. Anslaget på arbeidere som blir alvorlig syke, får depresjoner eller i verste fall dør relatert til ekstrem overtid er på mellom 200 og 300 per år i selskapet. Dødsfall og alvorlig sykdom på arbeidsplasser vil skje med jevne mellomrom. At relativt unge mennesker ”dør av overtid” er imidlertid blitt et eget uttrykk i Japan de siste tiårene og går under betegnelsen ”karoshi”. Til sammenlikning registrerte Arbeidstilsynet 38 dødsfall uavhengig av sektor i norsk næringsliv i 2007. Dokumentasjon om Uchinos dødsfall er lagt fram i forbindelse med enkens rettssak for å sikre seg den avdøde ektemannnens pensjonsutbetaling.
- Sweatshops og menneskesmugling. Deler av Toyotas leverandørkjede er spekket med sweatshops, delvis befolket av utenlandske gjestearbeidere som angivelig blir smuglet inn til Japan fra Kina og Vietnam. Disse skal også bli fratatt identitetspapirer og tvunget til å jobbe svært lange dager. Seksten timers skift sju dager i uka omtales som helt normalt.
- Toyotas produksjon blir knyttet til Burmas diktatorvelde. Toyota Tsusho Corporation, en del av Toyota-ruppen, er involvert i flere samarbeidsprosjekter med høytstående ledere i Burma og bidrar slik indirekte til finansiering av undertrykking av Burmas 50 millioner innbyggere.
- Toyota må tåle ILO-kritikk. I 2003 kritiserte ILO Toyota for å nekte arbeidstakere fagforeningsfrihet i en fabrikk på Filippinene.
Beskyldningene blir fremsatt i en 69 sider lang rapport utarbeidet av den frivillige New York-baserte organisasjonen National Labor Committee (NLC).
Tar beskyldningene på alvor
Toyotas hovedkvarter har kommet med følgende uttalelse:
- Vi vurderer den lange rapporten utarbeidet av National Labor Committee. I og med at arbeidsstokkens og leverandørers velvære er en av våre høyest prioriterte områder, tar vi beskyldningene på alvor.
Toyota rapporterer årlig spesielt grundig på miljø, men inkluderer også kunder, ansatte, handelspartnere og samfunnet generelt i sin bærekraftsrapport for 2007 (ekstern lenke). På de japanskdrevne nettsidene ligger også utfyllende informasjon om selskapets kjerneverdier, forpliktelser og engasjement (ekstern lenke).