HP i toppsjiktet

Lykkes arbeidet, vil det komme arbeidstakere og miljø i hele verdikjeden til gode. Det vil også fungere som risikostyring for HP og ledd lenger ned i leverandørkjeden, og ha relasjons- og kompetansebyggende effekter.

Ble vekket av IT-kampanje
HP produserer IT-utstyr. I produksjon av datamaskiner og laptoper, så vel som mobiltelefoner, går det med store mengder metall. Ett slikt metall er kobolt, som blant annet brukes i batterier til IT-produkter. I 2007 satte et nettverk av organisasjoner, deriblant Swedwatch, søkelys på miljøhensyn og menneskerettigheter i leverandører til verdensledende selskaper i elektronikkbransjen. Resultatet ble en serie rapporter, deriblant om koboltutvinning i Kongo-Kinshasa og Zambia.

Rapporten dokumenterte grove brudd både på menneskerettigheter og miljøhensyn i leverandørkjedene.

Etter rapporten har Swedwatch og det tverrnasjonale organisasjonsnettverket Make IT Fair hatt rundebordsmøter med ledende IT-selskaper. Selskapene ble gitt anledning til å beskrive om og hvordan de ser behov for å ta et større ansvar for blant annet arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeder.

Av 22 forespurte selskaper, har 13 besvart organisasjonenes spørsmål. Disse er HP, Dell, Fujitsu Siemens, Lenovo, Motorola, Nintendo, Nokia, Samsung, Sony, Toshiba, Sony Ericsson, STMicroelectronics og Tom Tom.

Hvor går grensen for bedrifters ansvar?
Hvor langt ansvaret går for brudd på menneskerettigheter og miljøhensyn i leverandørkjeder, er for mange nøkkelspørsmålet i etisk handel. Svaret er både enkelt og sammensatt. Det finnes ingen klar grense. 

I IEHs prinsipperklæring heter det at ”etisk handel er samfunnsansvarlig næringsvirksomhet som ivaretar menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø i hele verdikjeden". Med det menes hele produktets livssyklus, fra tegnebordet til søppelhaugen. Videre sier prinsipperklæringen at "etisk handel krever kontinuerlig arbeid for forbedringer av sosiale og miljømessige forhold knyttet til produksjon av varer og tjenester.”

En bedrift som vil respektere grunnleggende og internasjonalt anerkjente standarder for miljø og menneskerettigheter og samtidig redusere risiko for slike brudd i egen leverandørkjede, kan imidlertid ikke gjøre ”alt på en gang”. 

HPs svar viser hvordan selskapet iverksetter et systematisk og langsiktig forbedringsarbeid, som har potensial til å komme hele verdikjeden til gode.

Hvordan går HP fram?
De siste månedene har HP sett nærmere på tre produsenter av tennledninger i Kongo-Kinshasa og Indonesia. Produksjon av tennledninger ble utpekt som høyrisikosone for brudd på menneskerettigheter og miljøhensyn av Swedwatch og det tverrnasjonale organisasjonsnettverket.

Per i dag jobber HP sammen med sine nærmeste leverandører, det vil si det første leddet i leverandørkjeden. Samarbeidet går ut på å kartlegge leverandørkjeden for en rekke metaller så langt det lar seg gjøre, og be leverandørene forsikre at de lever opp til IT-bransjens standardiserte retningslinjer eller tilsvarende retningslinjer. IT-bransjen har tilgang til standardiserte retningslinjer via bransjeorganisasjonen Electronics Industry Citizenship Coalition (ICC) og bedriftssamarbeidet Global e-Sustainability Initiative (GeSI).

HPs konklusjon er at selv de ledende metall- og gruvevirksomhetene som forsøker å håndtere sosiale og miljømessige problemer, står overfor store utfordringer. Gjennom arbeidet HP har innledet, tror likevel bedriften det i framtiden vil kunne velge de leverandørene som ivaretar slike hensyn best og som deltar i flerpartsinitiativ.

HP har altså en trinnvis, langsiktig og fremtidsrettet tilnærming til forbedringsarbeid i sine leverandørkjeder med utgangspunkt i førsteleddsleverandører. Et naturlig neste steg vil være å overvåke at standardkrav blir fulgt, og å bevege seg nedover i leverandørkjeden over tid. Dette bør skje i samråd med lokale kompetansemiljøer der produksjonen skjer.

Fant omvei til forbedring
Den britiske interiørkjeden B&Q hadde en annen, og svært kreativ tilnærming til samfunnsansvar i leverandørkjeden, med vekt på lokal forankring i forbedringsarbeidet. Da påstander om at arbeidere som sydde og satte sammen gulvmatter knapt overlevde økonomisk, slo B&Q fast at denne gruppen var for langt ned i leverandørkjeden til at selskapet kunne utøve tilstrekkelig innflytelse over de ansattes arbeidsforhold hos den gjeldende produsenten. I stedet med å streve med på påvirke via en serie agenter og mellomledd, inngikk B&Q partnerskap med en lokal frivillig organisasjon om å etablere mikrokredittfond for de ansatte.

En utfordring som gjelder "alle"
En uavhengig studie av rapporterte brudd på grunnleggende internasjonale normer begått av selskaper, påpekte våren 2008 at ingen sektorer eller land kan frikjennes for risiko for slike brudd. Risikoen er imidlertid størst i utviklingsland og i fremvoksende økonomier. Risiko for brudd på menneskerettigheter og miljøhensyn i leverandørkjeder, altså indirekte brudd, ble utpekt som en hovedutfordring i global handel og produksjon.

Hva er Make IT Fair?
Kampanjen Make IT Fair setter søkelys på miljøhensyn og menneskerettigheter hos leverandører til elektronikkindustrien. Det vil si til selgere av mobiltelefoner, datamaskiner og andre produkter vi bruker daglig.

Bak står et europeisk nettverk av organisasjoner, deriblant det nederlandske forskningssenteret SOMO, svenske Swedwatch, Fair Trade Center, Kirkens Nødhjelp i Sverige, tyske Verbraucher Initiative, ACIDH fra DR Kongo og indiske CIVIDEP, for å nevne noen.

MakeITFair har produsert en serie rapporter som påpeker brudd på internasjonale standarder for miljø, menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i metallutvinning. Elektronikkindustrien bruker store mengder metaller, deriblant kobolt, i våre IT-produkter. Ifølge Swedwatch brukes en fjerdedel av all verdens kobolt i oppladbare batterier til produkter som mobiltelefoner, laptoper og MP3-spillere.