40 prosent av verdens befolkning lever for under to USD dagen og er i praksis ekskludert fra loopen av aktører som har muligheter til å høste gevinst av global handel og produksjon.

"Verdiskaping for alle"
Mandag 7. juli lanserte UNDP rapporten ”Creating Value for All: Strategies for doing business with the poor” i Norge. For åpningen sto leder for privat sector i UNDP, Christian Thommessen og utviklingsminister Erik Solheim. 

- Det har vært sagt at det er umoralsk å tjene penger på de fattige. Men det er mer umoralsk å ikke inkludere de fattige i markedsutvikling, sa utviklingsministeren i sin lanseringstale.

Til tross for den store veksten verden har sett i Asia og i Afrika sør for Sahara de siste tiårene, viser FNs beregninger dessuten at ulikhetene øker. Det gjelder i generell forstand både mellom og innen land. Jo mer ulikhetene øker, jo lenger unna er verdenssamfunnet unna å nå FNs tusenårsmål i 2015.

En inkluderende forretningsmodell
En av løsningene UNDP nå skisserer opp, er altså ”en inkluderende forretningsmodell”. Kort sagt en modell for handel og produksjon flere deler av verdikjeden skal kunne tjene på. Modellen retter seg spesifikt mot det segmentet av verdens befolkning som lever for under to USD dagen. Den tar også utgangspunkt i at både etablert og god forretningsvirksomhet og verdens 2,6 milliarder fattigste på sikt vil tjene på en slik tilnærming. Inntjeningen skal skje ved utvikling av forretningsvirksomhet som får fortgang i og understøtter de fattiges tilgang til varer og tjenester, og som derved genererer inntekter og muligheter til å bidra til velstandsvekst. Altså markedsutvikling både for de marginaliserte og for etablert bedriftsvirksomhet.

Denne tankegangen representerer en form for sosialt entreprenørskap vi per i dag kjenner blant annet fra mikrokredittbransjen, med Nobel-prisvinner Mohammed Yunus i spissen.

Rapporten "Creating Value for All" inneholder både bakgrunnsstoff, analyse og presentasjon av 50 case-studier av den nevnte forretningsmodellen. Flere av enkeltstudiene får fram eksempler på innovasjon og nyskaping til tross for en rekke barrierer som manglende markedsinformasjon, styresett, manglende infrastruktur, kompetanse og tilgang til finansielle tjenester. Flere av case-studiene viser også hvordan slike markedsutviklingsprosjekter drar nytte av flerpartssamarbeid mellom bedrifter, ikke-statlige organisasjoner og andre representanter for sivilt samfunn, samt myndigheter.

Fremmer samfunnsansvar som kjernevirksomhet
Ett av UNDPs hovedbudskap er at den inkluderende forretningsmodellen dreier seg om å forstå samfunnsansvar som en del av bedriftens kjernevirksomhet, ikke som veldedighetsprosjekter eller andre former for sosiale investeringer der mål om profitt og samfunnsansvarlige hensyn sammenfaller i visse deler av bedriftens virksomhet.

IEH vil understreke at dette ikke er noen ny tanke i etisk handelssammenheng. Det er imidlertid svært viktig at en institusjon som FN bidrar til å spre ideen.