Varer merket "Made in China" er blitt selve symbolet på masseproduksjon av billige forbruksvarer.
Farvel til lavkost-Kina?
Store deler av produksjonen i Kina skjer i Guangdong-provinsen ved Sørkinahavet, også kalt landets "industrielle vugge". Lave produksjonskostnader har virket som en magnet på kinesiske og utenlandske investeringer. Ved siden av økonomisk vekst har problemer med barnearbeid, elendige arbeidsforhold og andre brudd på grunnleggende arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og miljøhensyn florert.
Med ny arbeidslovgivning, økt minstelønn, strengere miljøstandarder og andre lokale tiltak, øker produksjonskostnadene i provinsen. Det medfører blant annet frykt for utflagging og tapte arbeidsplasser, men også nye muligheter for omstilling av produksjon.
Nytt lovverk
Kina har fått tre nye og viktige arbeidslivslover det siste året, myntet på å styrke arbeidstakernes rettigheter. I artikkelen "Myth and reality six months after implementation", gjør Hong Kong-kontoret til den internasjonale fagbevegelsen (IHLO) opp status for den nye arbeidslovgivningen. IHLO har sett nærmere på hva lovgivningen betyr for arbeidstakerne seks måneder etter innføring, og for produksjonskostnadene i Kina generelt og Sør-Kina spesielt.
Ifølge den Hong Kong-baserte organisasjonen China Labour Watch (CLB) er den nye arbeidslovgivningen, samt regionale og lokale tiltak som for eksempel økt minstelønn, viktige lyspunkter på veien mot styrkede arbeidstakerrettigheter.
På den annen side ulmer frykt for mindre verdiskaping som følge av at produksjonskostnadene blir for høye.
Ifølge IHLO er både økt lønn og utflytting av bedrifter en realitet. Utfordringene både arbeidstakere og arbeidsgivere står overfor skyldes ifølge IHLO langt mer sammensatte faktorer enn utflagging, og er ikke nødvendigvis et onde for arbeidstakerne på sikt. IHLO stiller imidlertid også spørsmål ved hvorvidt de nye arbeidslovene bidrar direkte til forbedrede arbeidsforhold.
Regional omorganisering
Organisasjonen underslår ikke at et regionalt «race to the bottom» finner sted. Utflagging av arbeidsintensiv produksjon skjer fra Kina til Vietnam og Bangladesh, og videre til Kambodsja, samt fra Pearl River Delta og nordover internt i Kina.
Årsaken antas imidlertid å være langt mer sammensatt enn styrket arbeidslovgivning. Et sett av faktorer trekkes fram, inkludert høy og stigende inflasjon, mangel på arbeidskraft, at den kinesiske valutaen styrker seg, økte skatter, strengere miljøstandarder, stigende kostnader på råvarer og at kinesiske myndigheter har fjernet enkelte subsidier.
Lønnsnivået har i henhold til IHLO vært tilnærmet stagnert, men er nå i ferd med å stige. At minstelønnen i Shenzhen er oppe i 1000 yuan er bare ett eksempel. I noen bransjer skal lønnen ha steget med inntil 25 prosent per år.
Nye muligheter
IHLO er likevel ikke bekymret for at bedriftsvirksomheten skal forsvinne, og viser blant annet til at produksjonskostnadene stiger tilsvarende i naboland som Vietnam.
Utflytting innebærer imidlertid også nye muligheter for den kinesiske økonomien. Slik endring skjer i retning av produksjonsforbedring, samt spesialisering og "oppgradering" fra arbeidsintensiv "sweatshop"-produksjon til kunnskapsintensiv produksjon.
Hvordan og i hvilket tempo slik omstilling skjer, er avgjørende for om arbeidstakernes rettigheter kan sies å bli like styrket i virkeligheten som på papiret.
Formalisering av rettigheter
IHLOs artikkel konkluderer med at arbeidstakerrettigheter ikke nødvendigvis vil bli automatisk styrket dersom det nye lovverket blir fulgt. Derimot anslår IHLO at loven vil kunne gi beskyttelse slik at arbeidstakere som blir utsatt for brudd, kan gå rettens for å hevde sine rettigheter.
I tillegg medfører ikke den styrkede arbeidslovgivningen nødvendigvis så mange endringer for selskaper som allerede har fulgt loven, skriver IHLO, men gjelder i større grad omstilling for bedrifter som har gjort seg avhengige av lave lønninger og elendige arbeidsforhold.
Lang vei å gå
En rapport utarbeidet av den internasjonale fagorganisasjonen (ITUC) tidligere i år, gjorde opp status for hensyn til grunnleggende arbeidstaker- og menneskerettigheter i Kina. Rapporten konkluderte blant annet med at til tross for at stadig flere vestlige selskaper stiller krav til leverandører om økt praktisering av samfunnsansvar og at kinesiske myndigheter har utarbeidet en egen CSR-policy, er det et godt stykke igjen før respekt for grunnleggende rettigheter blir den rådende normen i kinesisk produksjon av varer og tjenester.
Formalisering av rettigheter er ett viktig skritt på veien. Det kan i beste fall føre til at arbeidstakerne ikke må bære økte produksjonskostnader ved å godta lavere lønn og dårligere arbeidsforhold. Kombinert med utdanning, produktivitetsforbedringer og etablering av nye typer industri, kan det på lengre sikt også gjøre "Made in China" til et kvalitetsstempel.
For at produksjon i og handel med Kina skal føre til økonomisk, sosial og miljømessig bærekraftig utvikling, er forbedrede arbeidsforhold en forutsetning.