Hva betyr det å håndtere CSR-spørsmål i den kinesiske IKT-sektoren, og hvilke insentiver finnes for å gjøre dette? Det var hovedspørsmålet organisasjonen Business for Social Responsibility stilte seg, da de initierte en studie i den kinesiske IKT-sektoren.
Målet var å finne insentiver og metoder for å sikre arbeidstakeres rettigheter og miljøhensyn på en måte som både lønner seg for kinesiske leverandører og deres kunder.
Svaret er i korte trekk strategisk og langsiktig arbeid med samfunnsansvar, med klar ansvarsfordeling mellom ulike parter og samtidig flerpartssamarbeid med god informasjonsflyt for å sikre at man jobber effektivt mot samme mål.
Gir støtte til IEHs anbefalinger
Resultatene fra studien underbygger internasjonalt anerkjente retningslinjer for etisk handel, inkludert IEHs verdigrunnlag, prinsipper og anbefalinger. Det innebærer blant annet at studien får fram positive ringvirkninger av flerpartssamarbeid, samt av konkret og langsiktig forbedringsarbeid med lokal forankring. Hovedkonklusjonen er at det er behov for vedvarende arbeid på fabrikknivå hos leverandørene, samt behov for et bredere samarbeid og dialog mellom nevnte parter, og at slikt arbeid gir konkrete og potensielt sett lønnsomme resultater.
Flerpartssamarbeid essensielt
Rapporten kommer med anbefalinger på tre områder:
- fordeling av kostnader
- tiltak for kapasitetsbygging
- tiltak for å høste gevinst av flerpartssamarbeid
Anbefalt fordeling av kostnader og kapasitetsbyggingstiltak er igjen fordelt mellom leverandører, kunder, frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner, myndigheter og multilaterale institusjoner.
Hovedfokus på leverandører
Studien inntar imidlertid et leverandørperspektiv. Det vil si at kundens rolle i testperioden bevisst ble lagt mindre vekt på, sammenliknet med leverandørenes rolle.
Kundens rolle fremstår ikke som lite viktig i forbedringsarbeidet av den grunn. Tvert i mot, hver part eller interessent har sine respektive og kompletterende roller å spille.
Gjennomføringsmuligheter
Som andre rådende studier på området, framhever denne rapporten at det ikke finnes noen «one size»-modell for kapasitetsbygging. Rapporten anbefaler likevel på generelt grunnlag følgende tiltak:
- Integrere læring og kapasitetsbygging i kontrollrutiner
- Gi leverandører tilgang til strategiske verktøy og selvstendig bruk av disse
- Sørge for standardisert gruppetrening på områder der det er langt til måloppnåelse ift etiske krav
- Skape eller støtte læringsnettverk for leverandører
- Sørge for kunnskapsoverføring mellom kunder og leverandører
- Tilpasse prosjekter til lokal kontekst
Sterkt behov for kapasitetsbygging
I Kina har svært få småskala bedrifter lengst ute i verdikjeden kjennskap til CSR. Rapporten understreker derfor behovet for kapasitetsbygging også blant disse. Fordi leverandørene som deltok i studien stilte opp frivillig og på anbefaling fra kunder, vil studien være mest relevant i forhold til leverandører som allerede har et visst grunnlag for å bedrive konkret forbedringsarbeid.
Rapporten er utfallet av et samarbeidsprosjekt mellom organisasjonen Business for Social Responsibility (BSR), Foreign Investment Advisory Service (FIAS), IT-industriens interesseorganisasjon EICC og Global e-Sustainability Initiative (GeSI), samt Shenzhen Electronics Industries Association (SEIA).
Anbefalt lesning (akademisk):
Frenkel og Scott (2002) «Compliance, Collaboration, and Codes of Labor Practice: The Adidas Connection»
Locke og Romis (2006) «Beyond Codes of Conduct: Work Organization and Labor Standards in Two Mexican Garment Factories»
O'Rourke og Sable (2006) «Lean or Clean?: Evaluating Global Supply Chains»