- Det er Hydros anlegg som bygges, og selvsagt har de muligheter til å stille krav om anstendige arbeidsvilkår, på samme måte som de stiller krav om andre forhold knyttet til utbyggingen, understreker Holter. Hun mener det er på høy tid at norske myndigheter stiller tydeligere krav til norske selskaper.
Elendige arbeidsforhold
Onsdag skrev Teknisk Ukeblad (TU) om hvordan ufaglærte arbeidere bygger verdens største aluminiumsverk i industriområdet Mesaieed utenfor Doha i Qatar – for seks kroner timen. Arbeiderne er ikke ansatt hos Hydro, men hos Hydros underleverandører.
Prosjektet vil koste rundt 20 milliarder kroner og skal stå ferdig i 2010.
Mangler grunnleggende rettigheter
80 prosent av innbyggerne i Qatar er fremmedarbeidere. En såkalt sponsorlov gir arbeidsgiver full kontroll over ansatte. Sponsorloven innebærer at fremmedarbeidere ikke kan bytte jobb uten arbeidsgivers tillatelse. De kan også bli sendt ut av landet dersom de klager på lønn eller arbeidsforhold, og har ingen rett til fagorganisering.
I det amerikanske utenriksdepartementets årlige landrapporter for 2007, er ti streiker i Qatar nevnt. I alle tilfeller skal de som ble antatt å stå bak ha blitt deportert.
Retten til fagorganisering inngår i ILOs kjernekonvensjoner for anstendige arbeidslivsvilkår. Det samme gjør retten til frihet fra tvangsarbeid.
Anstendige arbeidslivsvilkår står høyt på den nåværende regjeringens dagsorden. 5. september gikk en internasjonal konferanse om arbeidslivsvilkår i en globalisert verden av stabelen, og i kjølvannet av konferansen fulgte myndighetene opp med "Strategi for et anstendig arbeidsliv" (ekstern lenke).
- Regjeringen må ta sin del av ansvaret for at norske selskaper følger etiske retningslinjer når de opererer i utlandet, sier LO-leder Roar Flåthen til NRK torsdag 25. september.
Hydros informasjonsdirektør Halvor Molland forsvarer praksisen, blant annet med at konsernet ikke gjør annet enn å følge lokal lovgivning.
Flåthen lar seg ikke overbevise.
- De kan legge forholdene til rette gjennom anbud og legge forholdene til rette for å bøte på noe av dét det nasjonale systemet kanskje ikke ivaretar. Når de ikke gjør det, må de også tåle kritikken, sier han.
IEH stiller seg helt og fullt bak LO-lederens utspill. Tiden er overmoden for at den norske regjeringen blir konkret og tydelig i sine krav om samfunnsansvar til statseide selskaper.
Gap mellom prinsipp og praksis
Å bidra til bedrifters samfunnsansvar i deres leverandørkjeder er IEHs kjernevirksomhet. Som oppdragsgiver og ansvarlig utbygger for aluminiumsverket, kan ikke Hydro lukke øynene for brudd på grunnleggende arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter.
Hydro sier på sine egne nettsider at de ”ønsker å skape bærekraftige verdier” for sine aksjonærer, ansatte, leverandører og de lokalsamfunn konsernet har virksomhet i. Hydro sier også at de ikke aksepterer tvangsarbeid, ”verken i Hydro eller hos leverandører og samarbeidspartnere”. Videre understrekes det på Hydros nettsider at
”Prinsipper og gode intensjoner er ikke nok for å ivareta menneskerettigheter. Menneskerettigheter er derfor inkludert som en viktig del av Hydros integritetsprogram, som systematisk integreres i hele organisasjonen og fremmes overfor våre leverandører og samarbeidspartnere”
En investering i fremtiden?
Å ta ansvar for leverandørkjeden i land med mangelfull eller direkte diskriminerende lovgivning, er en utfordring. Derfor eksisterer IEH, som et ressurssenter for å bidra til konkret og systematisk forbedringsarbeid i våre medlemmers leverandørkjeder. Slikt forbedringsarbeid handler om å bidra til at handel fremmer både økonomisk vekst, samt sosial og miljømessig utvikling på tvers av landegrenser.
Forsidebildet fra anlegget Qatalum er fra Hydros pressesider.