Swedwatch har i samarbeid med det svenske Naturvernforbundet undersøkt miljøhensyn hos svenske kleskjeders produsenter.

Helhetlig sett presenteres en rekke gode anbefalinger om hvordan vestlige bedrifter kan bli bedre på å stille krav til miljøhensyn og produsenter og følge opp disse. Den berører imidlertid også et tema der IEH mener rapportforfatterne ikke har fulgt helt med i utviklingen innenfor fagområdet etisk handel, som gjelder konkret og varig forbedringsarbeid i leverandørkjeder.

Dette temaet er uavhengige og uanmeldte kontroller.

Klesproduksjon og miljøhensyn
Produksjon av klær og andre tekstilvarer har stor påvirkning på miljøet. Tekstilproduksjon krever store mengder kjemikalier, vann og energi. Utslipp av forurenset vann påvirker omgivelsene direkte.

Klær som selges i svenske – og norske – klesbutikker er i all hovedsak produsert i utviklingsland og fremvoksende økonomier. Land som Kina, India, Bangladesh og Vietnam peker seg ut. Til grunn for studien ”Den blinde klesimporten” ligger intervjuer med svenske klesimportører og med produsenter i Kina og India.

Ifølge Swedwatch er prinsippet om at ”forurenser betaler” satt helt ut av spill i den delen av tekstilindustrien de har undersøkt. Miljøkostnadene blir ganske enkelt utelatt av produksjonsregnskapet, og faller i praksis på lokale myndigheter og befolkningen – i stedet for på importbedriftene og forbrukerne i vesten.

Av 13 svenske selskaper som ble spurt om sitt arbeid for å fremme miljøhensyn i produksjon av klærne de markedsfører og selger, nektet nærmere halvparten å svare. Dette til tross for tilbud om konfidensialitet. Gina Tricot og Vero Moda/Bestseller, samt J Lindeberg, var blant disse.

Swedwatch legger også fram gode eksempler på konkret og langsiktig forbedringsarbeid på området blant noen av bedriftene. Ett av selskapene som kommer best ut i så måte er Dressmann, som inngår i IEHs medlem Varner Gruppen. Polarn o Pyret, RNB Retail and Brands og Peak Performance, samt Odd Molly og Cheap Monday/Weekday stilte også opp.

Manglende åpenhet og innsyn satt til side, får rapporten frem sentrale utfordringer og muligheter innenfor etisk handel.

Bakgrunn: Miljøkrav versus priskonkurranse
Produsenter, for eksempel i Kina, står overfor stadig strengere krav til arbeidsforhold og miljøhensyn. Både i form av krav i vestlige selskapers etiske retningslinjer (code of conduct) og i form av strengere eller bedre implementert lovregulering. På miljøområdet, både innenfor kjemikaliehåndtering og energieffektivisering, har Kina styrket lovverket de siste årene. Det samme gjelder innen arbeidstakerrettigheter.

Å forbedre kjemikaliehåndtering og andre miljøhensyn (så vel som arbeidsvilkår) i produksjonen, kan være kostnadskrevende og kreve langsiktige investeringer. Kinesiske tekstilprodusenter står allerede overfor stigende produksjonskostnader både i absolutt og relativ sammenheng. Både råvarepriser, valutaens styrke og strengere krav til arbeidsforhold og miljøhensyn er blant faktorene som spiller inn, i tillegg til økt konkurranse fra utviklingsland som Vietnam og Bangladesh.

Ønsket om å beholde og tiltrekke seg kunder i vestlige markeder, fører sammen med økte produksjonskostnader og sterkere konkurranse, til at produsentene blir utsatt for krysspress.

Med i dette bildet hører også krav om å tilfredsstille miljøhensyn og arbeidstakerrettigheter. Vestlige bedrifter møter økende forventninger om å sørge for at slike krav er ivaretatt i leverandørkjeden – og vil kontrollere dette. IEH vil myten om at kontroller er et universelt virkemiddel for å sikre etterlevelse av etiske krav til livs.

(Uanmeldte) kontroller er ikke nok
Swedwatch avslutter sin rapport med ti anbefalinger til importbedriftene i tekstilbransjen. Mange av anbefalingene er svært gode.

Når det gjelder troen på uavhengige og uanmeldte kontrollerer, mener IEH imidlertid at det er helt avgjørende å nyansere dette bildet. Uannonserte inspeksjoner kan være hensiktsmessig i noen sammenhenger. Gal tilnærming kan imidlertid være mer til skade enn nytte for arbeids- og miljøforhold.

Troen på uanmeldte og uavhengige kontroller er utbredt i enkelte miljøer. Etter IEHs mening bryter tiltroen til slike kontroller i dette tilfellet med dokumentert god praksis i konkret forbedringsarbeid. Både forskere, organisasjoner med tillit blant arbeidere, og ikke minst erfarne bedrifter i etisk handel har lært at uanmeldte og uavhengige inspeksjoner ikke fungerer når forhold avdekkes som det krever store investeringer å utbedre.

Som Swedwatch også er inne på, er det avgjørende at inspeksjoner foretas i samarbeid med lokal ekspertise. Det er dokumentert at samarbeid med lokalt baserte ressurser med ekspertise på etisk handel gir varige forbedringer. Der profittbaserte konsulenter kan være presset på tid, er lokale organisasjoners styrke nettopp deres tilstedeværelse, deres lokalkunnskaper og nettverk, samt deres mulighet til å følge opp fabrikkledelse og arbeidere over tid. Derfor har IEH bygd et nettverk av lokale organisasjoner. Der ekstern kontroll gjerne resulterer i en engelskspråklig analyse av mangelfulle aspekter hos en produsent, får IEH-medlemmer og deres produsenter ressurser til konkret forbedringsarbeid på lokalspråk.

Målet må imidlertid ikke være uavhengige kontroller i seg selv, men selve forbedringsarbeidet som skjer etter en inspeksjon.

Miljøkrav i IEHs retningslinjer
Flere av bedriftene i Swedwatchs’ undersøkelse er med i industriinitiativet BSCI. I motsetning til IEH mangler BSCI miljøkrav i sitt forbedringsarbeid.

IEH oppfordrer våre medlemmer til å arbeide aktivt med miljøhensyn, som for eksempel kjemikaliehåndtering i tekstilproduksjon. Vi arrangerer også kurs for våre medlemmers leverandører i håndtering av etiske krav.