2008 var året da etisk handel for alvor havnet på dagsordenen i Norge. Stadig flere ser at det er lite å vinne og mye å tape på å droppe etikken. Men 2008 var også året da det ble tydelig at flertallet av disse aktørene mangler gode systemer for å ivareta samfunnsansvar i leverandørkjeden. I årsrapporten for 2008 vektlegger IEH derfor å fremheve behovet for en kritisk debatt som bidrar til faglig utvikling og å synliggjøre hvordan IEHs medlemmer oppnår resultater over tid med konkrete forbedringstiltak.

Årsrapporten for 2008 ble for første gang presentert på IEHs årsmøte 22. april. Årsmøtet vedtok også IEHs nye styre.

Debatt for kontinuerlig forbedring
Veien til forbedringer i global handel og produksjon går gjennom samarbeid om konkrete forbedringer og åpen debatt.  

Forsiden på IEHs årsrapport for 2008 er fra Cowin Global, en av Tines leverandører i Kina. På Cowin-fabrikkene oppfattes gode arbeidsforhold som et konkurransefortrinn i kampen om ansatte og kunder. Klikk på bildet eller på lenken over for å laste ned årsrapporten.

 - Fordi arbeidsforhold i globale leverandørkjeder angår oss alle, er det svært mange deltakere i debatten om etisk handel. Ikke alle er like godt informert. Mange bedrifter opplever kritikk som rammer dem som urettferdig, og forventningene som rettes mot dem som urealistiske, skriver styreleder og HSH-direktør Thomas Angell og daglig leder i IEH, Kristin Holter i forordet til IEHs årsrapport.

- Når aktører med ulike synspunkter og erfaringer likevel greier å møtes og snakke sammen, oppstår den debatten som driver arbeidet med etisk handel fremover. For IEH er den viktigste oppgaven å være et sted hvor virksomheter og organisasjoner deler erfaringer, hvor det utvikles fellesløsninger og hvor samtalen om hva som er best aldri tar slutt, understreker IEH-ledelsen.

Etisk handel  - hvorfor og hvordan?
Arbeidstakere i utviklingsland betaler i mange tilfeller med egen helse og sikkerhet for svak eller dårlig håndhevet lovgivning. Sviktende lovverk rammer også miljøet. Det blir galt om kunder fra privat og offentlig sektor i Norge og andre land utnytter slike styringstomrom. Etisk handel dreier seg om å bruke sin innflytelse som kunde, produsent, samfunnsaktør og verdiskaper i vid forstand til positiv endring. Medlemskap er ingen garantiordning, men innebærer forpliktelser til konkret forbedringsarbeid.

Bedrifter, fagbevegelse, organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner, offentlige innkjøpssamarbeid og andre offentlige instanser kan bli medlemmer i IEH. Medlemskap forplikter til å implementere retningslinjer, der IEHs elleve prinsipper for etisk handel angir minstestandarden. I tillegg plikter medlemmene å rapportere om arbeidet med å omsette prinsippene til praksis en gang i året. Rapportene er offentlig tilgjengelige.

Det virkelige arbeidet begynner når retningslinjer for etisk handel er vedtatt. Både selve arbeidet og medlemmenes rapportering følger IEHs implementeringsmodell i syv trinn. Medlemsrapportene til IEH er både et styringsverktøy som strukturerer medlemmenes arbeid og et middel for IEH-sekretariatet til å identifisere god praksis, utfordringer og ikke minst behov for nye verktøy.

Last ned årsrapporten og les mer om IEHs arbeid i 2008 ved å klikke på lenken øverst til høyre.