Tvert i mot kan norske aktører bruke sin innflytelse som kunde og produsent – til positiv endring, mener Angell.
12. juni er verdens dag for bekjempelse av barnearbeid.
I 2008 markerte ILO dagen med å understreke at utdanning er nøkkelfaktor nummer én i denne kampen. Årets ILO-kampanje heter ”Gi jenter en sjanse”.
Nøyaktig hvor mange jenter – og gutter – som blir frarøvet muligheter til å løfte seg ut i fattigdom gjennom uakseptable former for barnearbeid, er vanskelig å fastslå. Den siste store ILO-kartleggingen anslo at det er minst 218 millioner barn i arbeid, hvorav 100 millioner jenter. Hva vi vet helt sikkert, er at det rammer barna i verdens fattigste familier. Frykten er også stor for at de økonomiske nedgangstidene verden nå opplever fører til mer bruk av barn i arbeid - fordi barn er billig arbeidskraft.
Hovedårsakene til barnearbeid er fattigdom og politiske styringstomrom, som svak lovgivning eller manglende skoletilbud. Næringslivets rolle er i utgangspunktet å respektere regler myndigheter formulerer, og skape arbeidsplasser. Samtidig er det et faktum at styringstomrom forekommer, særlige i produsentland med utstrakt fattigdom. I slike tilfeller blir det galt om kunder fra privat eller offentlig sektor utnytter svak eller dårlig håndhevet lovgivning til egen vinning.
- De fleste norske virksomheter med import fra utviklingsland løper en risiko for barnearbeid, arbeidsulykker, tvangsarbeid eller ekstrem overtid hos leverandører. Når man snakker om å ivareta samfunnsansvar i leverandørkjeden, er det nettopp å bruke sin påvirkningskraft som kunde – eller produsent – til å imøtekomme slike utfordringer, påpeker IEHs styreleder.
Hvordan håndtere barnearbeid i leverandørkjeden?
IEHs anbefalte metode for å ivareta samfunnsansvar i leverandørkjeden er systematisk, strategisk innrettet og målrettet arbeid med konkret forbedringsarbeid over tid.
Det første norske virksomheter med produksjon i eller import fra utviklingsland kan gjøre er å skaffe seg innsikt i egen leverandørkjede, ved å kartlegge risiko for barnearbeid hos egne leverandører og produsenter. Det samme gjelder risiko for brudd på andre grunnleggende arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn.
Innen etisk handel gir slik risikovurdering også grunnlag for å vurdere hvor det er hensiktsmessig å iverksette forbedringstiltak. Dersom risikokartlegging eller ulike former for kontroller avdekker barnearbeid, anbefaler IEH kun å avslutte samarbeid med leverandører der dialog og samarbeid om forbedringer ikke fører frem.
Enten barna mister jobben, eller leverandøren finner nye kunder å produsere til, forsvinner ikke barnearbeid som fenomen. Konkret og langsiktig forbedringsarbeid kan imidlertid gi vinn-vinn resultater både for virksomheter som bekjemper barnearbeid og barna i produksjonen.
Barnearbeid er én av utfordringene aktører i globale leverandørkjeder må forholde seg til, og inngår som ett av elleve punkter i IEHs prinsipperklæring. Les mer om IEHs tilnærming til ivaretakelse av samfunnsansvar og miljøhensyn i leverandørkjeden her.
Hva skal barnearbeidere aldri gjøre?
IEH bygger på internasjonalt aksepterte standarder for barnearbeid, som FNs konvensjon om barnets rettigheter, ILO konvensjoner nr 138, 182 og 79 og ILO anbefaling nummer 146. I henhold til disse skal:
- Barn under 18 år ikke utføre arbeid som setter helse eller sikkerhet i fare, inkludert nattarbeid.
- Barn under 15 år (14 eller 16 år i visse land) ikke utføre arbeid som kan være til skade for deres utdanning.
IEH mener at nyrekruttering av barnearbeidere i strid med ovennevnte konvensjoner er uakseptabelt. Dersom det allerede foregår slikt barnearbeid hos våre medlemmer, skal det arbeides for snarlig utfasing. Det skal samtidig legges til rette for at barna gis mulighet til livsopphold og utdanning inntil barnet ikke lenger er i skolepliktig alder.
Illustrasjonsfoto