Etter en ti år lang periode med lyse utsikter for å redusere antall barn i arbeid, frykter ILO og andre internasjonale organisasjoner nå for mer barnearbeid som følge av finanskrisa. For millioner av barn betyr det dårligere utsikter for en bedre fremtid.

Minst 218 millioner jenter og gutter er fanget i ulike former for barnearbeid, anslår ILO. Det rammer barn over hele verden, men først og fremst i verdens fattigste familier i utviklingsland og fremvoksende økonomier.

Det finnes flest barn i arbeid i Asia (122 millioner), etterfulgt av Afrika sør for Sahara (49,3 millioner) og Latin-Amerika og Karibia (5,7 millioner). I Afrika sør for Sahara er andelen barn i arbeid per arbeidsstokk høyest, med 26 prosent. Barnearbeid forekommer også i industrialiserte land.

Hva er barnearbeid?
Det er internasjonal enighet om at noen former for barnearbeid er uakseptable. Følgende kalles ”de verste former for barnearbeid”, og er omtalt i ILO-konvensjonenene nr 138, 182 og 79 og ILO-anbefaling nummer 146.

Barn under 18 år skal ikke utføre arbeid som setter liv, helse eller sikkerhet i fare. Det inkluderer:

• Slavearbeid
• Salg av barn
• Gjeldsslaveri
• Tvangsarbeid
• Tvungen eller obligatorisk rekruttering av barnesoldater
• Prostitusjon, produksjon av porno eller pornografisk opptreden

Barn under 15 år (14 eller 16 i visse land) skal ikke utføre arbeid som kan være til skade for deres utdanning.

Når de verste former for barnearbeid oppdages, anbefaler IEH bedrifter å samarbeide om utfasing med lokal ekspertise på rehabilitering av barnearbeidere der produksjonen skjer. Det skal samtidig legges til rette for at barna gis mulighet til livsopphold og utdanning inntil barnet ikke lenger er i skolepliktig alder.

Forbedringer eller boikott?
Barnearbeid er uløselig knyttet til fattigdom. Risiko for barnearbeid forekommer derfor i global handel og produksjon, også hos leverandører til norske markeder. Ifølge organisasjoner som Unicef og Initiativ for etisk handel (IEH), såvel som det internasjonale etisk handelsmiljøet, fører boikott som hovedregel til mer skade for barna, ikke mindre. Det kritiske spørsmålet, mener disse, er ”hva skjer med barna som mister jobben”? Blir de kastet på gata av arbeidsgiver, og havner i prostitusjon? Dersom målet er å bidra til bedre forhold for barn i globale leverandørkjeder, anbefales i stedet samarbeid mellom ulike parter for å bekjempe barnearbeid – og bidra til at handel fremmer utvikling der produksjonen skjer. Altså samarbeid om forbedringer, ikke boikott.

Hva må gjøres?
I kampen mot barnearbeid i globale leverandørkjeder anbefaler det internasjonale etisk handel-miljøet samarbeid mellom ulike parter om konkret forbedringsarbeid.

 I slike samarbeid har ulike parter ulike roller, som for eksempel:

• Myndigheter: ivareta barns rettigheter gjennom etablering og håndheving av lovverk, legge til rette for forebygging - inkludert styrke tilgang til skole og utdanning, sørge for å stille etiske krav til egne leverandører ved innkjøp
• Frivillige organisasjoner og fagbevegelse: fremme barns rettigheter gjennom kartlegging og formidling av informasjon, samt konkrete prosjekter for forebygging og rehabilitering
• Forbrukere: støtte forbrukerkampanjer, stille spørsmål i butikken og be bedrifter om mer informasjon om hvordan virksomheten jobber for å unngå og håndtere barnearbeid
• Næringsvirksomhet: respektere barns rettigheter, ivareta barns rettigheter i egen leverandørkjede gjennom retningslinjer for etisk handel og systemer for å håndtere barnearbeid når dette forekommer. Les mer om håndtering av barnearbeid her.
• Bransjeorganisasjoner: fremme bruk av retningslinjer for etisk handel i tråd med internasjonale standarder for barnearbeid
• Investorer: ha etiske retningslinjer i tråd med internasjonale standarder for barnearbeid, og ta opp risiko for barnearbeid der det er relevant i møter med styrer, og på generalforsamlinger
• Forskere:kartlegge og overvåke barnearbeid, både antall barn i arbeid og barnearbeid i ulike former

Frykt for negativ utvikling
Den siste store kartleggingen av barn i arbeid ble foretatt av ILO, som publiserte resultatene i 2006. Ifølge ILOs beregninger fantes da 218 millioner barn mellom fem og 17 i arbeid, hvorav 100 millioner jenter. Mørketallene er store, blant annet fordi risikoen for barnearbeid er høy i uformell sektor, som for eksempel hjemmearbeid eller annen uregistrert næringsvirksomhet.

Tallene på 218 millioner representerte en nedgang på elleve prosent fra 2000 til 2004, og ILO ante muligheter til å nå målet om å eliminere de verste former for barnearbeid (ILO konvensjon 182) innen 2016. Nye tall foreligger ikke ennå, men tendensen er klar: Økonomiske nedgangstider fører til varsler om at den positive trenden er i ferd med å snu: Lave lønninger gjør barn til attraktive arbeidstakere, flere foreldre både jobber og tjener mindre, etterspørselen etter billige forbruksvarer vedvarer – og ikke minst: ILO frykter at myndigheter med en økonomi under ekstremt press kan komme til å nedprioritere styrking av skolesystemer.

I kjølvannet av vår tids finanskrise advarer ILO også om at jenter er særlig sårbare. Det er en klar tendens til at jenter oftere enn gutter har plikter i hjemmet som går utover skolearbeid, og som hindrer mange jenter i å få den skolegangen som er nødvendig som grunnlag for å løfte seg ut av fattigdom. Når familier må ta noen barn ut av skolen for å spare penger, faller valget oftest på jenter.

Seks av ti barnearbeidere har farlig arbeid
Av 218 millioner barn i arbeid, er 126 millioner utsatt for helse- og sikkerhetsfare i arbeidshverdagen. Barn er ekstra utsatt for helse- og sikkerhetsfarer som rammer bønder, plantasjearbeidere, fabrikk- og gruvearbeidere over hele verden. Mange barn blir funksjonshemmede fordi de blir eksponert for farlige kjemikalier eller blir tvunget til å arbeide hardt før kroppen er ferdig utvokst. Et typisk eksempel er å blande og bruke giftige plantevernmidler. Det er også farlig å puste inn store mengder støv i bomull- og ullbruk i tekstilbransjen. Barn som må vri kroppen i vanskelige stillinger lenge av gangen får ødelagt ryggsøylen. Gruvearbeid er fysisk tungt, redskapene er tunge, det brukes giftige og ofte eksplosive kjemikalier, og arbeiderne er utsatt for både ekstrem varme og kulde.

 

• 70 prosent av barn i arbeid jobber i jordbruk, inkludert produksjon av mat, så vel som bomull og silke. Det tilsvarer 132 millioner barn mellom fem og 14 år.

 

• Gruvedrift og stenbrudd er en annen risikosektor. Om lag én million barn jobber i gruvedrift og stenbrudd– og tallet stiger.

 

• På menneskehandel og smugling finnes ingen presis beregning. ILO anslo i 2005 at mellom 980.000 og 1,25 millioner barn er i tvangsarbeid som følge av smugling (trafficking).

 

Ved siden av de sektorene der det er registrert mest barnearbeid, finnes en rekke rapporter om barn som vever, broderer for hånd, kutter og sliper diamanter – kort sagt – gjør detaljarbeid små barnehender ”egner” seg til.

 

LES MER:

International Trade Union Confederation (ITUC): “Mini Action Guide – Child Labour” (2008) http://www.ituc-csi.org/IMG/pdf/guide_CL_EN_Final.pdf

International Programme for Elimination of Child Labour (IPEC): http://www.ilo.org/ipec/lang--en/index.htm

FN-Sambandet (”Barnearbeid kan fjernes på ti år”)

ILO: Give girls a chance (2009)

ILO: The End of Child Labour: Within Reach (2006)

Initiativ for etisk handel (IEH) (www.etiskhandel.no)

Norges Bank Investment Management (NBIM): NBIM Investor Expectations on Children’s Rights

UNICEF Norge www.unicef.no