26. oktober inviterte organisasjonen Swedwatch og Stockholms Handelshøyskole til workshop om nye metoder og strategier for å ivareta samfunnsansvar i global handel.

Bakgrunnen var bred enighet om at kontroller (audits) av arbeids- og miljøforhold hos produsenter ikke gir varig og konkret forbedring, slik det har vært vanlig å utføre kontroller. En utfordring er for eksempel at dobbel bokføring, korrupsjon og falske dokumenter og sertifiseringer er blitt utbredt blant produsenter, for eksempel i Kina. Dette skyldes i høy grad frykt for å miste ordre, inntjening og grunnlag for å opprettholde arbeidsplasser dersom de virkelige arbeidsforholdene kommer for en dag.

Sony Ericsson har etter mange års erfaringer med kontroller, tatt lærdom av slike utfordringer.

- Kontroller er et viktig verktøy, men et høyt antall kontroller er bare et nummer og gir ikke konkret forbedring i seg selv, understreket Mats Pellbäck-Sharp i Sony Ericsson i sin innledning. Ifølge Pellbäck-Sharp legger Sony Ericsson stor vekt på å samarbeide med sine produsenter om forbedringer av arbeidsforhold, mens kontroller er blitt et tilleggsvirkemiddel.

Qing Zhang fra Kina har etter over 15 års erfaring gått over til å bruke deltakende metode i kontroller. Zhang fortalte i Stockholm om hvordan Taos Network bruker dialog og åpenhet om utfordringer når de gjennomfører kontroller.

-  Ofte skal det ikke mer til enn å sette seg ned og snakke sammen om utfordringer, før fabrikkledelsen åpent forteller om problemene de har, for eksempel med å følge kinesisk overtidslovgivning. Når man først har en slik dialog, har man også grunnlag for å identifisere hvor behovet for forbedringer er størst og samarbeide om å gjennomføre forbedringer, sa Zhang til IEH.

Konferansen i Stockholm var delt inn i felles samlinger og parallelle sesjoner på temaene innkjøpspraksis, levelønn, alternative forbedringsmetoder i Kina, beskyttelse av de mest sårbare arbeiderne og hvordan måten næringslivet utøver samfunnsansvar på kan komme lokalsamfunn der produksjonen skjer til gode.

I flere av arbeidsgruppene ble bedrifter anbefalt å:

• Se på samsvar mellom egen forretningspraksis og retningslinjer for etisk handel
• Jobbe i nettverk og i konkret samarbeid med frivillige organisasjoner, fagbevegelse og myndigheter, for eksempel i flerpartsinitiativer som IEH, britiske Ethical Trading Initiative (ETI) og nederlandske Fair Wear Foundation (FWF)
• Bruke kontroller som et virkemiddel, og gjennomføre kontroller og forbedringsarbeid i dialog med produsenter og ved hjelp av lokal ekspertise, for eksempel  frivillige organisasjoner
• Bidra til kompetansebygging av arbeidere, igjen i samarbeid med produsenter, lokale organisasjoner og fagbevegelse

IEHs prosjektleder Gunelie Winum ledet diskusjonen om forretningspraksis, og viste blant annet frem den IEH-produserte filmen "Better Business, Better Lives". Forretningspraksis inngår i IEHs implementeringsmodell for etisk handel, som medlemmene anbefales å bruke.

De oppunder 100 deltakerne var representanter for bedrifter som Hennes & Mauritz, Sony Ericsson, Telenor og DNB Nor, samt kapitalforvaltere, aktivister, konsulenter, organisasjoner og fagforbund.