CSR sett fra Kina: Hvem betaler og for hva?
Over 40 prosent av norsk kles- og tekstilmport kommer fra Kina. For 20 år siden var andelen på fem prosent. Samtidig kryper klesprisene nedover. - Norske bedrifter som kjøper fra Kina, og som ønsker anstendige arbeidsforhold, må vurdere hvordan deres egen innkjøpspraksis påvirker arbeiderne på fabrikken, mener kinesisk CSR-ekspert.
Torsdag 21. januar 2010
Relatert
IEH inviterer: Åpne frokostseminarer i Oslo, Bergen og Trondheim
Norge og Kina i CSR-samarbeid
- Uforsvarlige arbeidsforhold er en svulst i kinesisk økonomi og utenrikshandel, sier Martin Ma i Social Accountability International (SA Int.) til Initiativ for etisk handel (IEH).
IEH var nylig i Beijing i forbindelse med et norsk-kinesisk seminar om samfunsansvar i næringslivet. Selve seminaret gikk av stabelen 13. januar. I tillegg rakk vi å treffe Martin Ma, en kontakt gjennom mange år, som blant annet representerer den New York-baserte organisasjonen Social Accountability International (SA Int.) i Kina. SA Int. er mest kjent for å ha laget standarden SA 8000, for sertifisering av en viss standard for arbeidsforhold på fabrikker.
Ma har tro på CSR som et verktøy for å oppnå felles mål om anstendige arbeidsforhold. Veien til forbedringer, for eksempel av overtidsbruk, går gjennom samarbeid mellom kunde og leverandør, understreker han, ikke gjennom å kreve etterlevelse av strenge etiske krav fra en dag til den neste.
Samarbeid om forbedringstiltak
- Vi må være realistiske, for eksempel er overtid en helt sentral utfordring i Kina i dag, blant annet i tekstilindustrien. Vi som jobber med å fremme anstendige arbeidsforhold har et mål om at kinesisk lov og internasjonale standarder skal overholdes. Men da hjelper det ikke nødvendigvis bare å samle inn informasjon om hvor mye overtid de ulike leverandørene har og kreve at leverandører med for mye overtid reduserer denne. Man må, som innkjøper eller CSR-ansatt, identifisere hvilket nivå leverandøren er på, for deretter å nærme seg målet sammen med leverandøren, sier Ma.
Ma har stor tro på den formen for samarbeid mellom fagbevegelse, bedrifter og sivilt samfunn Initiativ for etisk handel (IEH) representerer.
- Dere legger til rette for den formen for samarbeid jeg mener er nødvendig, både på tvers av ulike typer virksomheter og mellom ulike ledd i leverandørkjeden, understreker han.
Behovet er ikke bare til stede i klesbransjen, men blant annet i produksjon av leker, elektronikk og sko. IEH erfarer at de mest vanlige utfordringene, som bruk av ekstrem overtid, er bransjeuavhengig.
Samsvarer innkjøpspraksis med etikk-krav?
På bakgrunn av mangeårig erfaring i CSR-bransjen, anbefaler Ma samarbeid mellom kunde og leverandør som den beste metoden for å oppnå forbedringer. Både i tekstilbransjen og i andre bransjer. Kompleksitet i feltet er ikke til å komme bort fra - men mulighetene til forbedring er til stede.
- Norske og andre bedrifter som kjøper fra Kina, og som legger høye standarder for arbeidsforhold til grunn for handelen, må erkjenne at årsakene til for eksempel overtid er flere og bakgrunnen sammensatt. Man må vurdere hvordan ulike faktorer spiller sammen for å påvirke dette bildet, blant annet i forhold til hvilken pris man betaler leverandøren for varene, avslutter Ma.
Det er dokumentert at måten bedrifter gjør innkjøp på, påvirker arbeidsforhold nedover i leverandørkjeden. Press på pris, hastebestillinger og endringer på design i siste liten, er blant faktorene som fører til økt bruk av overtid hos produsent. Å jobbe med egen forretningspraksis er en del av IEHs anbefalte metode for arbeid med etisk handel.
