Om lag 42 prosent av verdens kakao kommer fra Elfenbenskysten i Vest-Afrika.

Dokumentaren "Sjokoladens mørke side" ble vist på NRK tirsdag 11. mai. Filmen avslører at barn blir solgt og smuglet inn til Elfenbenskysten fra naboland, som for eksempel Mali.

Samarbeid er nøkkelen

Gunelie Winum, prosjektleder i Initiativ for etisk handel (IEH), sier til NRK at hun mener forbrukerne bør bli flinkere til å etterspørre informasjon fra bransjen, blant annet gjennom å sende e-post til sjokoladeprodusenter og be om svar på hvilke konkrete tiltak de har for å fremme forbedringer. 

Men det aller viktigste er at bransjen selv styrker sitt samarbeid for forbedringer, mener hun.

Menneskehandel, og spesielt med barn, er en utfordring som krever involvering av både myndigheter, internasjonale organisasjoner og bedrifter.

Winum understreker at den norske sjokoladebransjen allerede er med i et internasjonalt kakaoinitiativ som arbeider for å bedre forhold på kakaogårdene.

Sjokoladeprodusenten Nidar som er medlem i IEH, har for eksempel vært engasjert i forbedringsarbeid i kakaosektoren i Vest-Afrika siden 2005.

Informasjonssjef Ellen Behrens i Nidar fremhever at bedriften mener tvangsarbeid er uakseptabelt. I likhet med Winum, mener hun at det er en dårlig løsning å slutte å bruke kakao fra Elfenbenskysten.

–Løsningen på vanskelige internasjonale problemer, ligger ikke i å trekke seg ut. Det som virkelig ville være uetisk er å lukke øynene for problemene og forlate et land som er avhengig av handel for å stabilisere seg etter en borgerkrig, mener Behrens.

Dette er helt i tråd med IEHs anbefalinger, om at boikott eller å avslutte samarbeid med produsenter på grunn av utfordringer bør være absolutt siste utvei. Medlemskap i IEH forplikter til konkret forbedringsarbeid over tid.

Garanterer barnearbeid

Filmen ble vist på svensk TV i midten av mars. Da sa Dag Kjetil Øyna i Norske Sjokoladefabrikkers forening til Aftenposten at han nesten kan garantere at det finnes barnearbeidere bak norsk sjokolade.

Øyna viser til at de fleste kakaogårdene er små familiebruk hvor ungene jobber sammen med foreldrene sine. Han legger til at ekstrem fattigdom ligger bak, og erkjenner at noen av barna "havner nok i arbeid på Elfenbenskysten under forhold som er helt uakseptable".

På spørsmål om hvordan Sjokoladeforeningen mener norske bedrifter som kjøper kakao fra Vest-Afrika bør håndtere opplysningene i dokumentaren, sa Øyna til IEH:

- Hver enkelt bedrift kan ikke gjøre noe alene her. Dette er en problemstilling som er felles for bransjen, og som bransjen i Norge og internasjonalt må ta tak i sammen, gjennom World Cocoa Foundation, International Cocoa Initiative og vår europeiske moderorganisasjon Caobisco.

I dag trekker Øyna frem konkrete eksempler norsk sjokoladeindustri har bidratt til i Elfenbenskysten, som utdannings- og opplæringsprosjekter

- To ting er veldig viktig i alt vi gjør: Tilby barn gratis, relevant og god opplæring der de er, og sørg for at foreldrene har råd til å sende barna på skole, legger han til.

- IEH mener bransjen er på rett vei. Norge kan ikke ta ansvar for dette alene, men de kan gjøre enda mer, avslutter Gunelie Winum i IEH.