Av Mari Bangstad og Magne Paulsrud

For få stiller krav til oss, og i konkurransen om anbud gir det alt for liten uttelling å ha gode systemer for å ivareta forsvarlige arbeidsforhold der varene blir laget, sier Monica Sander i Beer Sten og Irene Gulbransen i Culina. De leverer til offentlig sektor og etterlyser konkret – og etisk – handling.

Innkjøp for over 300 milliarder kroner i året, gjør offentlig sektor til Norges største forbruker av varer og tjenester.

- Det er fellesskapets penger vi snakker om. På papiret er de fleste enige i at disse bør gå til innkjøp av varer som er laget under forsvarlige forhold. Men i praksis lar etiske krav i vente på seg i det store flertallet av offentlige virksomheter, sier rådgiver for offentlig sektor i IEH, Magne Paulsrud.

Han understreker at når offentlig sektor stiller etiske krav, må kravene følges opp.

Stiller offentlig sektor til ansvar

-Hvor blir det av kravene? Svært få leverandører ringer rundt og ber offentlig sektor om å stille etiske krav i innkjøp. Vi er én av dem, sier Monica Sander i Beer Sten. Beer Sten importerer stein fra India. Offentlig sektor er en viktig kunde for Fredrikstad-bedriften. Nå forventer Sander at det offentlige begynner å stille etiske krav.

- Vi legger stor vekt på å samarbeide med våre leverandører i India om gode forhold for arbeiderne. Det er utfordrende arbeid. Likevel føles det noen ganger enklere å jobbe med etisk handel i India, enn i Norge, sier Sander.

Handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser er fire år gammel. I 2009 kom Veilederen ”Etiske krav i offentlige anskaffelser”. Alle kommuner og fylkeskommuner har fått brev fra regjeringen der de oppfordres til å stille etiske krav i innkjøp, når varer som møbler, datautstyr, lekeapparater til barnehager og lyktestolper skal kjøpes inn. Kravene er i tråd med ILOs kjernekonvensjoner.

- Å stille etiske krav i offentlige anskaffelser er relativt nytt, men det finnes ikke lenger noen god unnskyldning for å la være. Maler og eksempler for å sette i gang er laget, og foregangskommuner både i Norge og internasjonalt gjør fremragende arbeid for å drive dette feltet videre, sier rådgiver for offentlig sektor i Initiativ for etisk handel (IEH), Magne Paulsrud.

Kvalitet i alle ledd

Irene Gulbransen hos storkjøkkenleverandøren Enor/Culina har de siste to årene lagt ned betydelige ressurser i å vurdere risiko for uforsvarlige arbeidsforhold hos sine leverandører både i Europa og Asia. Risikovurderingen legger grunnlaget for å identifisere behov for og mulighet for samarbeid om konkrete forbedringsprosjekter hos enkeltleverandører.

- Vi er opptatt av kvalitet i alle ledd. Varene skal ha god kvalitet og arbeiderne som lager dem skal arbeide under forsvarlige forhold. Det ønsker vi at offentlig sektor – og andre kunder – skal tenke på når de velger varer, sier Gulbransen.

Også hun etterlyser uttelling for et seriøst arbeid med å sørge for at varer offentlig sektor kjøper inn for fellesskapets penger, ikke er laget av barn eller under elendige forhold.

- Det ligger i ryggmargen at vi skal levere kvalitet og for oss er da etisk handel en selvfølge. Dessverre er det mange som ikke tenker slik lenger og bransjen er blitt mer og mer kynisk de senere årene. Ingenting skjer før det offentlige velger leverandører med god etikk, på lik linje med god pris, sier Monica Sander i Beer Sten.

- Mange hevder at varene blir dyrere når man stiller etiske krav. Det er mulig. Men det er også irrelevant, hvis prisen på varen er tuftet på utbyttende arbeidsforhold. Det blir derfor absurd å si at en vare produsert under lovlige forhold er for dyr, sammenliknet med en som ikke er det, supplerer rådgiver Paulsrud i IEH.

Vil premiere gode leverandører

Noen få kommuner er unntaket fra regelen om at offentlig sektor er en etikk-sinke. Bærum kommune er en av dem. Hvordan kan vi gjøre det til et konkurransefortrinn å levere på etiske krav, uten å diskriminere, er et spørsmål innkjøpsleder Knut-Arve Orten Lie i Bærum kommune stiller seg.

- Vi har ikke tatt stilling til om det bør bli obligatorisk å stille etiske krav i offentlige anskaffelser, men vi mener absolutt det er noe alle kommuner bør gjøre. Det vi først og fremst ønsker oss fra myndighetene, er at de legger til rette for at vi som kunde kan premiere leverandører som er gode på etikk på samme måte som vi premierer leverandører som er gode på pris, miljø og kvalitet.

- Det kan ikke være slik at det lønner seg for leverandører å spekulere i dårlige arbeidsforhold for så å vinne kontrakter på pris. Når useriøse leverandører får kontrakter er dette med på å undergrave prinsippet om rettferdig og ikke-diskriminerende konkurranse, sier Magne Paulsrud.

Ansvaret for regelverket for etiske krav i offentlige anskaffelser, ligger hos Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).  Da Initiativ for etisk handel (IEH) spurte statsråd Rigmor Aaserud hvordan regjeringen vil legge til rette for å premiere leverandører som er i stand til å levere på etiske krav, henviste FAD videre til Barne-, likestillings og integreringsdepartementet (BLD). BLD følger opp samfunnsansvarsdelen i Handlingsplanen for Miljø og Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser (2007 – 2010).

-  Det er litt uklart hva som her menes med premiering. Det har vært et sentralt mål å tilby støtte i form av kompetanse og veiledning til de offentlige virksomheter som aktivt arbeider med etikk i sine innkjøp, samt å bevisstgjøre innkjøpere generelt på problemstillinger knyttet til etikk, svarer avdelingsdirektør Eirik Annexstad i BLD.

Myndighetene har gjort mye bra og handlingsplanen var god da den kom for fire år siden, sier Paulsrud. Samtidig etterlyser han større trykk og en mer offensiv holdning fra myndighetenes side.

- Handlingsplanen må oppdateres og videreføres med nye ambisjoner og mål. For eksempel må myndighetene si noe om hvilke grep de vil ta for at kommuner, fylkeskommuner og statlige etater skal kunne velge leverandører som jobber konkret med etisk handel. En slik utvikling er helt nødvendig, og for å få til dette må myndighetene på banen. Se til Nederland,  sier Paulsrud.

 

Blir etisk handel obligatorisk?

Beer Sten, Enor/Culina og Bærum kommune er ikke alene om å etterlyse konkret politisk handling. Nå legger også Legeforeningen press på norske myndigheter.

En rekke rapporter har de siste årene dokumentert risiko for barnearbeid og uforsvarlige arbeidsforhold i produksjon av varer til helsevesenet, som for eksempel tekstiler til uniformer og enkelt kirurgisk utstyr. I Norge er den svenske rapporten ”Vita rockar, Vassa Saxar” fra 2007 mest kjent.

-          Det haster med at myndighetene innfører obligatoriske planer som blant annet inkluderer ILOs konvensjoner om å avskaffe barnearbeid og bedre forholdene for arbeidstakere. Veilederen ”Etiske krav i offentlige anskaffelser” fra 2009 er i tråd med disse konvensjonene, men bruken av den er frivillig. Det holder ikke når sjansen er stor for at det brukes utstyr i norsk helsetjeneste som kan være produsert under uverdige forhold, sier legepresident Torunn Janbu i en pressemelding (ekstern lenke).

Å stille etiske krav i offentlige anskaffelser er per i dag frivillig.

Hvordan følger myndighetene opp kravet fra Legeforeningen?

Vi ser det som positivt at Den norske legeforening engasjerer seg aktivt. Arbeidet som ble satt i gang under handlingsplanen, gjennom IEH og senere Difi, har gitt nyttig kunnskap om feltet, og erfaringer med virksomhetenes frivillige arbeid. Denne erfaringen vil være relevant i en vurdering av eventuelle pålegg gjennom regelverket for offentlige innkjøp, sier avdelingsdirektør Annexstad.

Helse Sør-Øst har ifølge Legeforeningen kommet lengst av helseforetakene i arbeidet med etisk handel. Helse Sør-Øst er medlem i Initiativ for etisk handel og har i løpet av 2009 styrket sine retningslinjer for innkjøp.

- Helse Sør-Østs arbeid på dette feltet er et eksempel til etterfølgelse for andre offentlige virksomheter, men det skal også understrekes at dette bare er begynnelsen. Deres praktiske etisk handel-arbeid begynner i 2010, sier rådgiver for offentlig sektor i IEH, Magne Paulsrud.

I begynnelsen av april ble det kjent at Forsvaret innfører krav til etisk handel i alle anbud på over én million kroner. De etiske kravene som er inntatt i den nye bestemmelsen, er i tråd med anbefalingene i veilederen "Etiske krav i offentlige anskaffelser".

- Med den nye bestemmelsen er forsvarssektoren pålagt å stille etiske krav. Det er bra. Når skal resten av statlig sektor følge etter? spør Magne Paulsrud i IEH.

Artikkelen er tidligere gjengitt i bladet Forsyning.