I Sørøst-Asia hugges enorme mengder regnskog for å gjøre plass til palmeoljeplantasjer. Plantasjene fortrenger tusenvis av plante- og dyrearter og fratar urfolk deres landområder.

I 2010 skrev Framtiden i våre hender om påleggs- og matvareprodusenten Mills som importerer palmeolje fra det svenske konsernet AAK. Framtiden i våre hender var kritiske til at AAK la lokk på all informasjon om hvilke plantasjer matoljen er produsert ved da de nektet å oppgi 486 av sine 487 leverandører. Halvannet år senere er de fremdeles hermetisk lukket og vil ikke gi offentligheten innsyn i hvilke plantasjer de kjøper palmeolje fra:

- Vi fastholder vår politikk med ikke å oppgi navnene på våre leverandører. Det handler om konkurransemessige hensyn, sier kommunikasjons og CRS-ansvarlig Anne Mette Olesen på telefon til Framtiden i våre hender.

Ingen garanti

- Gode retningslinjer og intensjoner er vel og bra, men i seg selv ingen garanti for at dette blir fulgt opp. IEHs tilnærming til etisk handel er sentrert rundt systematisk og utholdende oppfølging med et klart fokus på forbedringer. Sertifiseringsordninger kan så absolutt være en del av dette arbeidet, men i den grad man gir garantier bør dette også kunne etterprøves av andre. Tillitt er et stikkord som sertifiseringsordningene er helt avhengig av, hemmelighold er ikke med på å bygge opp under dette, sier daglig leder i Initiativ for etisk handel (IEH), Per N. Bondevik.

- Vi har et system som sikrer bærekraftighet. Vi arbeider med en code of conduct og vi påtar oss ansvaret for at de leverandører vi har opererer bærekraftig, sier Olesen og sikter til sertifiseringsordningen Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO) som stiller en rekke krav, og som forplikter produsenter av palmeolje til å operere bærekraftig.

 AAK har med andre ord retorikken og metodikken på plass, mener Framtiden i våre hender. Men uten tilgang på informasjon om hvilke plantasjer matoljen kommer fra, er det umulig for organisasjoner eller andre uavhengige parter å sjekke realitetene bak sertifiseringsordningene. Sertifiseringsordningene har for øvrig fått kritikk blant annet fordi det blant medlemmene finnes flere sterkt kritiserte selskaper som har en historie for å rive ned regnskog. Her hjemme er det ingen av de store matvareprodusentene som gjør noe for å få mer åpenhet hos sin importør, fastholder Framtiden i våre hender.

Vil ikke overprøve AAKs system

Mills er den største importøren av palmeolje til Norge og bruker om lag 7000 tonn råvarer som er utvunnet fra den omstridte oljen. Kvalitetssjef Paul Aitkenhead mener palmeoljen de bruker er produsert på bærekraftig vis, men vedgår samtidig at de ikke har innsyn i hvilke plantasjer AAK får sin palmeolje fra:

- Vi får ikke en komplett liste over alle underleverandører, men en gang i året går vi gjennom AAKs system og ser hvordan de sjekker sine leverandører, sier han på telefon til Framtiden i våre hender.

- Har dere lagt press på AAK for å få ut navnene på plantasjeselsapene de benytter?

-  Det er ikke slik at vi måtte legge press på AAK for å få innsyn i deres underleverandører. Vi har et kundeforhold til dem og vi avtaler et møte hvor vi går gjennom deres system og ser på hvordan de følger opp sine underleverandører.

- Hvorfor ber dere ikke om innsyn i leverandørene?

- Vi kan jo ikke overprøve AAKs system, og det har vi heller ikke ressurser til. Men vi ser jo at de har et system gjennom RSPO. For oss handler det om å få et inntrykk av hvordan systemet fungerer.

- Kan Mills garantere overfor kundene at palmeoljen i deres produkter er produsert på bærekraftig vis?

- Vi kan garantere at vi arbeider seriøst med det og at problematikken tas på alvor, men vi kan jo ikke garantere hundre prosent av hver dråpe kommer fra en produsent som er helt og holdent opptatt av bærekraftighet, sier Aitkenhead.

Passivitet også hos mindre matprodusenter  

Framtiden i våre hender har også vært i kontakt med Nortura og Norgesmøllene som i likhet med Mills får sin palmeolje fra AAK.

Nortura importerte om lag 183 tonn palmeolje i 2011. I en mail til Framtiden i våre hender skriver kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist at heller ikke de «kjenner til alle plantasjene AAK benytter som sine råvareleverandører».

For Norgesmøllenes del er det i hovedsak Opus Ingredients AS, som selger bakehjelpemidler til bakeribransjen, som importerer palmeoljen, forteller salgs- og markedsdirektør Jan Erik Eikeland i Norgesmøllene. Heller ikke de vet hvilke plantasjer og leverandører AAK benytter i Sørøst-Asia, bekrefter han.

Begge selskapene stoler fullt og helt på AAKs garanti og setter all sin lit til sertifiseringsordningen Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO):

«Nortura har punkter i vår signerte avtale med AAK som omhandler opprinnelse og etiske krav herunder også regnskoger. I tillegg forlanger vi at våre leverandører av palmeolje innehar de nødvendige sertifikater, det vil si RSPO-sertifikat», skriver Sundquist i Nortura.

«Det er AAK som fører videre kontroll med hvor de gjør sine innkjøp. Vi får sertifikater på råvarene vi kjøper», skriver Eikeland i Norgesmøllene.

Skuffet

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, etterlyser åpenhet hos leverandørene.

- Norske matselskaper er tydeligvis ikke villige til å ta sin del av ansvaret, sier Hermstad.

Han mener garantier om bærekraftig palmeolje er lite verdt når de ikke kan etterprøves:

- Storimportøren av palmolje Mills, men også Nortura og Norgesmøllene, må stille krav til at sin leverandør av palmeolje, AAK, om å gi fullt offentlig innsyn i plantasjeselskapene de kjøper palmeolje fra. Det er skuffende å se at de fremdeles ikke er villige til å gå løs på den oppgaven, sier han.