Initiativ for etisk handel

En tapt kamp?

Svenske Swedwatch la nylig fram rapporten ”En förlorad revolution?”. En rapport om kvinnene som syr klærene våre. For tre millioner tekstilarbeidere i Bangladesh er livet alt annet enn en dans på roser.

Fattigdom, underernæring, adskillelse fra barn og familie og boende i slummen. Slik er livet for mange av de tre millionene kvinner som arbeider i tekstilbransjen i Bangladesh – og som syr våre klær.

Lavkostproduksjon

- Bangladesh er den nye ”hot spot” innen tekstilbransjen. Kostnadene er lave og økte  levekostnader i Kina gjør at det er billigere å produsere klær i Bangladesh, sier Marcus Borley, seniorrådgiver i Initiativ for etisk handel (IEH), som var tilstede da rapporten ble lagt fram.

Rapporten er basert på dybdeintervjuer med 30 kvinner i Dhaka som arbeider på fabrikker som syr klær til både det skandinaviske, europeiske og amerikanske markedet.

Menneskerettighetsbrudd

-  Rapporten viser at en rekke grunnleggende menneskerettigheter krenkes. Lange arbeidsdager og lønninger det ikke er mulig å leve av. Til tross for massiv overtid tjener ikke kvinnene i tekstilindustrien nok til å dekke grunnleggende behov som  næringsrik mat, medisiner og et skikkelig sted å bo. Ved å øke lønningene vil det endre levevilkårene for disse kvinnene såpass mye at de aller fleste virksomhet raskt ville kunne tjene inn de økte kostnadene i forma av lavere sykefravær, bedre effektivitet og økte arbeidsressurser, sier Borley.

Tekstilindustrien står for 80 prosent av Bangladesh sine eksportinntekter. Den nasjonale lovgivningen er svak og korrupsjon utbredt. Og selv om det i utgangspunktet er Bangladesh sitt ansvar å ivareta grunnleggende menneskerettigheter, hviler det også et stort ansvar på bedrifter som har virksomhet i landet.

Dilemma

- Forpliktelsen om å bli i landet på lang sikt og ikke utnytte situasjonen fordi det er så billig å produsere i Bangladesh er en stor dilemma for mange kjente merkevarer i Europa og USA.  Det er behov for store investeringer i infrastrukturen for å bygge den kapasiteten som trengs, og noe av dette blir privatfinansiert. Da dreier det seg delvis om et spørsmål om kostnadutnyttelse, noe som er avhengig av en langtds perspektiv . Samtidig er mange interessenter, inkludert regjeringen, opptatt av hva skjer hvis Bangladesh blir mindre konkurransedyktig. Velger man da land hvor kostnadene er enda lavere i den evige kampen mot bunn, noe som er med på  å svekke tilliten til en langtidssatsning, sier Borley.

Han mener den eneste veien å gå er et flerpartssamarbeid mellom myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner, industrien og bransjeinsitiativer– og ikke minst innlemme kjønnsperspektivet i CSR-strategier.

- Alle vil på sikt tjene på at disse kvinne får en verdig lønn. Vi kan rett og slett ikke godta at dette er en tapt kamp for millioner av kvinner. Det er en lang vei å gå, men skal vi lykkes må vi får til et samarbeid, avslutter Borley.

 

Her kan du lese Marcus Borley sin blogg fra rapportlanseringen