Om etisk handel

Nasjonale myndigheter har hovedansvaret for å sikre at menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn blir ivaretatt. Dersom stater mangler evne eller vilje til å gjøre dette, skal ikke næringslivsaktører utnytte en slik situasjon.

Etisk handel = Frivillig arbeid for konkret forbedring
Etisk handel er et frivillig arbeid for å forbedre arbeidsforhold og miljø i egen leverandørkjede. Etiske retningslinjer, eller såkalt code of conduct, beskriver målsettinger for arbeidet. Slike retningslinjer bør være basert på internasjonalt anerkjente ILO- og FN-konvensjoner. Se for eksempel IEHs retningslinjer for etisk handel her.

Etisk handel innebærer

• samfunnsansvarlig næringsvirksomhet som ivaretar menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø i hele verdikjeden
• kontinuerlig arbeid for håndfaste forbedringer av sosiale og miljømessige forhold knyttet til produksjon av varer og tjenester
• å ta samfunnsansvar i vid forstand, gjennom å motarbeide ulovlig og uetisk adferd på ulike områder, eksempelvis korrupsjon og dyreplageri

Se video: ILO og kampen for anstendige arbeidsforhold (ekstern lenke)

Etisk handel lønner seg
Handel bidrar til utvikling. Uansvarlig næringsvirksomhet, som for eksempel utbyttende arbeidsforhold, visse former for barnearbeid og miljøødeleggelser, motvirker bærekraftig utvikling i samfunn som ellers kunne høste gevinst av handel. I slike sammenhenger er krav til arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn forutsetninger for utviklingsfremmende handel.

For produsenter og importører i Norge vil etisk handel også lønne seg – både omdømmemessig og økonomisk. Svært kortsiktig profittmaksimering hos leverandører eller ved produksjon i utlandet, kan på sikt virke undergravende for bærekraftig handelsvirksomhet også for norske importører. Leverandører hvor arbeidsforholdene er dårlige, har ofte lav leveringssikkerhet. Når arbeidsforholdene er dårlige går det også utover kvaliteten på varene som produseres. Undersøkelser viser at ansatte er opptatt av hvilken etisk profil arbeidsgiveren har. Å legge ned arbeid i etisk handel er derfor en måte å gjøre seg mer attraktiv som arbeidsgiver. Dessuten kommer at bedrifters omdømme belastes ved at rapporter om dårlige arbeidsforhold blir fanget opp av medier, forbrukere og kunder. Å ta sosiale og miljømessige hensyn kan slik sett bidra til å redusere langsiktig risiko for tap og øke mulighetene for inntjening over tid.

Både privat og offentlig sektor er berørt
For IEH betyr styrket oppslutning om etisk handel først og fremst at flere bedrifter påtar seg en langsiktig forpliktelse til å arbeide med forbedringer i arbeidsforhold i leverandørkjeden.

Fra og med 2007 har IEH også offentlig sektor som målgruppe. Regjeringen Stoltenberg II er tydelig på at offentlig sektor har et spesielt ansvar for å bidra til etisk forsvarlig produksjon. Offentlig sektor er også en betydelig innkjøper. Les mer om offentlig sektor og etisk handel her.

Arbeidet med etisk handel forutsetter utstrakt internasjonalt samarbeid og felles tilnærmingsmåter. IEH har derfor aktiv dialog med tilsvarende organisasjoner internasjonalt. Vi bygger også på deres erfaringer og fremgangsmåter i vårt eget arbeid. Våre internasjonale samarbeidspartnere er blant andre Ethical Trading Initiative (Storbritannia), Fair Wear Foundation (Nederland) og Social Accountability (USA).

Varige forbedringer i global handel krever også oppmerksomhet og engasjement fra andre samfunnsaktører, både organisasjoner, media og forbrukere.

Boikott som siste utvei
Etisk handel skal ikke bidra til redusert import fra utviklingsland. Avslutning av handelsrelasjoner bør bare skje unntaksvis og etter at egnede virkemidler for å oppnå forbedringer er forsøkt uten resultat. IEH oppfordrer imidlertid våre medlemmer til å unngå produkter eller produsenter fra land det er bred internasjonal oppslutning om at bør boikottes. Burma er et slikt land. Det samme gjelder Vest-Sahara. Dette er i tråd med norsk politikk, som igjen følger FNs linje på området.